- Alvorlig depresjon (Major depression)
- Alvorlig depresjon er den mest typiske typen depresjon, som varer i minst to uker og forstyrrer dagliglivet. Den forårsaker symptomer som tristhet, tap av glede, lav energi, tretthet og følelser av håpløshet.
- Angstdempende medikakmenter (Anxiolytics)
- Angstdempende medikamenter er medisiner som lindrer angst. De fleste tilhører en klasse som kalles benzodiazepiner. Disse medikamentene anbefales kun for korttidsbruk, fordi etter 4 til 6 ukers kontinuerlig daglig bruk, kan de føre til avhengighet. Negative effekter på atferd er vanlige hos eldre mennesker.
- Angstlidelse
- Angstlidelse er en psykisk lidelse preget av angst så alvorlig at den forstyrrer hverdagslivet. Noen mennesker med depresjon har også overlappende angstlidelser, men praktisk talt alle med depresjon viser i det minste noen symptomer på angst. Symptomer på angst inkluderer for eksempel overdreven bekymring, følelse av å være 'på kanten', hjertebank og kvalme.
- Antidepressiva
- Et antidepressivum er en medisin som brukes til å behandle depresjon. Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er en vanlig type antidepressivum og er vanligvis førstevalget av medisiner for allmennleger. De inkluderer legemidler som citalopram, escitalopram, paroksetin, fluoksetin og sertralin. Trisykliske antidepressiva (TCA) er en annen type antidepressivum og inkluderer amitriptylin, klomipramin, dibenzepin og doksepin.
- Bipolar lidelse
- Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som er preget av humørsvingninger mellom depresjon og mani eller hypomania. Denne tilstanden ble tidligere kalt manisk depresjon (se vår seksjon om 'Undertyper av depresjon' i 'For Alle'-fanen).
- Dystymi
- Dystymi er en type kronisk depresjon som er mindre alvorlig enn major depresjon. Den kan også vare i flere år. Dystymi kan ikke deaktivere en person, men den hindrer dem fra å fungere normalt eller føle seg bra (se vår seksjon om 'undertyper av depresjon' i 'For Alle'-fanen). På grunn av den kroniske naturen til dystymi kan pasienter være tilbøyelige til å komme med utsagn som, 'Jeg har alltid vært sånn', eller 'Det er bare slik jeg er'.
- Elektrokonvulsiv terapi (ECT)
- ECT er en behandling som kan være effektiv i alvorlige tilfeller av depresjon og som bruker elektrisk strøm. Den er trygg, smertefri, og kan være effektiv for depresjon som ikke har svart på medisiner eller terapi.
- Humørstabiliserende medisiner
- Humørstabiliserende medisiner er en klasse legemidler som brukes til å behandle noen typer depresjon, som bipolare spektrumslidelser. De inkluderer litium og noen legemidler som opprinnelig ble brukt til å behandle epileptiske anfall, kalt antikonvulsiva eller antiepileptika.
- Hypomani
- Hypomani er en mildere form for mani. Symptomer på hypomania inkluderer typisk hevet humør, økt aktivitet, redusert behov for søvn, storslagenhet og racing tanker.
- Mani
- Mani er en fase av bipolar lidelse og involverer en abnormt hevet humør, preget av følelser av eufori, mangel på hemninger, racing tanker, alvorlig søvnløshet, hastetale, risikoadferd, økt libido og irritabilitet. I ekstreme tilfeller kan mani føre til hallusinasjoner og andre psykotiske symptomer. Den kan være så ekstrem at den forstyrrer en persons liv til det punktet at de trenger akutt innleggelse. Mildere, mindre svekkende mani kalles hypomania.
- Neurotransmitter
- En neurotransmitter er et kjemisk stoff i hjernen, som serotonin eller noradrenalin, som fremmer meldinger mellom hjerneceller. Medisiner som behandler depresjon endrer ofte nivåene av disse kjemikaliene.
- Panikkanfall
- Et panikkanfall er en plutselig følelse av intens frykt eller angst, ledsaget av fysiske symptomer (som svimmelhet, kvalme, hjertebank og ubehag i brystet), som ikke utløses av en reell fare. Panikkanfall er vanlige i mange angstlidelser og kan også oppstå ved depresjon.
- Postnatal depresjon (fødselsdepresjon)
- Postnatal depresjon er en form for depresjon som påvirker kvinner som har født i året før den inntreffer. Mange nybakte mødre opplever et kortvarig episode av lett deprimert humør 2 til 5 dager etter fødselen, som er kjent som 'baby blues'. Imidlertid vil noen lide av postnatal depresjon, en mye mer alvorlig tilstand (et depressivt episode) som krever aktiv behandling og emosjonell støtte for den nybakte moren.
- Psykiater
- En psykiater er en lege som er spesialisert på diagnostisering og behandling av psykiske lidelser. Siden psykiatere er leger, kan de forskrive legemidler som antidepressiva, men noen vil også bruke psykoterapi.
- Psykolog
- Psykologer er fagpersoner som kan jobbe innen mange forskjellige områder, som forskning, undervisning, administrasjon eller terapi. Kliniske psykologer er psykologer som spesialiserer seg på terapi. Kliniske psykologer har fått ytterligere opplæring og spesialisering i behandling av psykiske eller emosjonelle lidelser, som depresjon og angstlidelser, vanligvis gjennom bruk av psykoterapi.
- Psykoterapi
- Psykoterapi er en måte å behandle en psykisk eller emosjonell lidelse (som depresjon) ved å snakke med en terapeut. Det kan også kalles 'samtaleterapi'.
- Tilpasningsforstyrrelse
- En tilpasningsforstyrrelse oppstår når en person opplever depresjon og/eller angst som klart er en reaksjon på en identifiserbar nylig stressfaktor eller stressfaktorer, som endringer i sivilstatus, ansettelse, sorg, osv.
- Unipolar depresjon
- Unipolar depresjon er et annet navn for alvorlig depressiv lidelse. Begrepet unipolar depresjon brukes for å skille lidelsen fra depresjon eller depressive episoder, som også forekommer i sammenheng med bipolar lidelse.
