Ofte stilte spørsmål

Ikke alltid. Man bruker ofte orde 'deprimert' om å føle seg trist eller stresset av vanlige belastninger i livet, men uten i betydningen klinisk tilstand.

En persons humør er vanligvis foranderlig som reaksjon på daglige hendelser, og varierer vanligvis fra lett trist til lett glad. I depresjon er humøret konsekvent under personens vanlige humørintervall. For klinisk depresjon må visse symptomer være til stede i minst to uker, nemlig depressivt humør, tap av interesse eller glede, og nedsatt drivkraft eller energi.

Depresjon har flere årsaker: en kombinasjon av psykologiske, biologiske og sosiale faktorer bidrar til utviklingen av depresjon. Biologiske risikofaktorer inkluderer genetisk arv, immunsystemet, hormoner og neurotransmittere i kroppen. Bestemte personlighetstrekk kan også utgjøre en ’risikofaktor’. Negative tanke­mønstre eller lav selvfølelse kan spille en stor rolle. Selv om en pasient noen ganger kan nevne en spesifikk hendelse som utløser depresjonen, er de underliggende årsakene ofte mangfoldige og komplekse.

Hvis en person opplever lavt humør mesteparten av tiden, har ingen drivkraft eller har mistet interessen for aktiviteter som tidligere var glede­lige, kan dette være viktige symptomer på depresjon. I tillegg finnes det andre symptomer, som kan variere fra individ til individ, som søvnproblemer, endringer i appetitt med vektforandringer, problemer med å konsentrere seg og tenke, tap av energi eller tap av seksuell interesse. Også tanker om død og selvmord kan være til stede.

Sårbarhet betyr ikke at depresjon automatisk vil utvikle seg, fordi livshendelser også spiller en rolle. Gener er ikke den eneste viktige faktoren, men risikoen for depresjon er høyere hvis det er en familiær historie med depresjon eller psykisk sykdom.

Som familiemedlem eller venn av noen som er diagnostisert med depresjon, er det viktig å være tilgjengelig for å lytte. Å ta det første steget til å snakke åpent om depresjon kan være vanskelig både for personen med depresjon og for deg, men det er et nøkkelsteg mot bedring. I tillegg til å lytte empatisk, prøv å oppmuntre og legge til rette for dem i å søke eller fortsette profesjonell hjelp. Profesjonell hjelp kan være nødvendig i flere måneder eller til og med år. Ofte er det nyttig når pårørende avtaler en time og følger en person som kan være deprimert, fordi de kanskje er ute av stand på grunn av sykdommen og ikke kan gjøre dette alene. For en person diagnostisert med depresjon er pårørende veldig viktige: de kan hjelpe med dagliglivet, støtte behandlingen deres, og få dem til å føle at de er viktige: det er viktig å formidle budskapet ’Jeg er her for deg’.

Å ta vare på noen med en sykdom kan være krevende, så sørg for å ta vare på deg selv også, ved å opprettholde dine vanlige hobbyer og fritidsaktiviteter, og søke ekstra støtte hvis du føler behov for det.

Ja, det kan de. Barn og ungdommer kan utvikle en depressiv lidelse, som ofte er vanskeligere å gjenkjenne enn hos voksne. Puberteten kan være ansvarlig for endrede følelser og kan være en mulig trigger for depresjon. Hvis det ser ut som en ung person er trist, motløs, resignert og håpløs, eller kanskje irritabel med endret atferd, bekymrer seg mye og trekker seg fra andre, er det viktig å kontakte en passende mental helse­faglig, for eksempel en psykiater for barn og ungdom.

Ja, det gjør det. Symptomene på ’sesongmessig affektiv lidelse’ (SAD) er litt forskjellige fra typisk depresjon: folk har ofte økt appetitt (de føler at de må spise mer karbohydrater, som pasta, ris, brød og poteter) og sover mye mer. SAD har blitt pålitelig knyttet til mangel på lys i vintermånedene. Lysterapi, antidepressiva og psykoterapi er veldig effektive behandlingsalternativer. I tillegg kan regelmessig fysisk aktivitet som turer eller andre utendørsaktiviteter (f.eks. jogging eller sykling) bidra til å forebygge eller overvinne nedstemtheten. Men ikke glem: Det er ikke uvanlig å føle seg mindre energisk og litt tregere når dagene blir kortere og været kaldere. Det er viktig å snakke med legen din hvis du mistenker at du lider av SAD.

Generelt har ikke en arbeidsgiver rett til å be om informasjon om diagnosen til ansatte, uansett hvilken sykdom som måtte påvirke dem. Avhengig av den individuelle saken kan det imidlertid være nyttig å involvere arbeidsgiveren din i løpet av rekonvalesen. Det kan være viktig å diskutere potensielt nyttige tiltak, som omstrukturering av arbeidsplassen, tiltak for arbeidsrelatert reintegrering eller tilgang til arbeidsplasser rådgivning, som alle kan støttes av arbeidsgiveren. Legen din eller terapeuten, sosialarbeidere, pårørende eller andre berørte personer kan hjelpe deg med å bestemme om du ønsker å informere arbeidsgiveren din, men dette er til syvende og sist opp til deg.

En enkelt depressiv episode vil vanligvis gå over helt. Etter den innledende behandlingen av symptomene fortsetter behandlingen med fokus på å forhindre en nytt depressiv episode. Dessverre finnes det ingen garanti for at det ikke vil oppstå flere episoder i fremtiden. Noen mennesker har kun en enkelt depressiv episode.

Det finnes tre hovedtyper behandling: (1) medikamentell behandling, (2) psykoterapeutisk behandling, og (3) sosial behandling. Det er klare bevis for at disse behandlingene fungerer best i kombinasjon i de fleste tilfeller.

Generelt kan depresjon behandles med medisiner som antidepressiva (som selektive serotonin reopptakshemmere [SSRI] eller trisykliske antidepressiva) og psykoterapi (som kognitiv atferdsterapi eller psykodynamisk terapi). Antidepressiva er ofte den første søylen i behandlingen, med tanke på deres effektivitet, akseptabilitet, kostnad og tilgjengelighet. I noen tilfeller kan tilleggsterapier brukes, som fysisk aktivitet, lysterapi, avslapningsteknikker, arbeidsrettet dagtilbud, elektrokonvulsiv terapi eller våken-terapi.

 Som et første skritt er det viktig å snakke med fastlegen din og avtale en time. Fastlegen din kan hjelpe med å identifisere behovene dine og få tilgang til passende behandlinger. Hvis du ikke føler deg trygg eller er usikker på hvordan du skal henvende deg til fastlegen, kan du snakke med en nær venn eller familiemedlem, slik at de kan hjelpe deg med å ta kontakt.

Basert på vurderingen av situasjonen din, kan fastlegen henvise deg eller anbefale at du konsulterer en spesialist innen mental helse med medisinsk eller psykologisk bakgrunn, som en psykiater eller psykolog.

I tillegg til antidepressiva er psykoterapi en annen viktig søyle i behandlingen av depresjon. I mildere tilfeller av depresjon kan psykoterapi brukes alene uten medikamentell behandling. Psykoterapi er mindre tilgjengelig og kan være dyrt, da det avhenger av tilgangen på høyt kvalifiserte fagfolk over en lengre periode.

Kvalitet kan være et problem, så det er viktig å sikre at fagfolkene du henvender deg til, er kvalifiserte og akkrediterte. Kognitiv atferdsterapi og noen former for psykodynamisk terapi, f.eks. interpersonlig terapi, har vist seg å være effektive i behandlingen av depresjon. I kognitiv atferdsterapi innebærer dette for eksempel å strukturere dagen din og planlegge hyggelige aktiviteter, men også å identifisere og utfordre negative holdninger og automatiske tanker som ofte forekommer hos personer med depresjon. Interpersonlig terapi innebærer å identifisere problemer som oppstår med viktige personer, og forstå årsakene til og konsekvensene av disse problemene.

Medikamenter for behandling av depresjon kalles antidepressiva. De er den første søylen i behandlingen av depresjon.

De fleste medikamentene som brukes til å behandle depresjon har en effekt på neurotransmittere, inkludert serotonin, noradrenalin og dopamin, eller retter seg mot områder eller reseptorer i hjernen.

Antidepressiva kan også hjelpe personer med nervøsitet eller angst. Andre medikamenter kan brukes i kombinasjon. Av denne grunn er det viktig å snakke med legen din om hvordan medikamentene dine skal virke for deg.

Pårørende og kolleger eller venner kan oppmuntre den berørte personen til å besøke fastlegen eller søke spesialisert behandling, kan hjelpe personen med å avtale time og kan følge dem dit. Personer som lider av depresjon bør kontakte legen sin, på samme måte som de ville gjort med en annen type sykdom. Denne legen kan være fastlegen eller en spesialist, som en psykiater eller klinisk psykolog. Det er spesielt viktig å se en spesialist når depressive symptomer ikke bedres etter flere ukers behandling.

Alle bør forstå hvorfor de får foreskrevet noen form for medikamenter. Hvis du er usikker på hvorfor medikamenter har blitt foreskrevet for deg, bør du snakke med legen din for å finne ut hvorfor. Medisiner kan forskrives for å hjelpe personer med symptomer på depresjon til å bli friske og forbli friske. Vanligvis, for depresjon, foreskrives antidepressiva, men andre typer medikamenter kan også være nødvendig.

Når man er deprimert, fungerer hjernen annerledes enn før, og medikamenter som antidepressiva kan hjelpe hjernen med å fungere bedre igjen. Det er likt hvordan folk tar medisiner for andre helseproblemer, som astma eller diabetes.

Medisiner som behandler depresjon kan hjelpe folk med å komme tilbake til sine vanlige aktiviteter som å gå på jobb eller skole, tilbringe tid med venner, eller spille musikk eller drive med sport.

Som et første skritt er det viktig å snakke med fastlegen din og avtale en time. Fastlegen din kan hjelpe deg med å få informasjon om medikamenter og andre behandlingsalternativer.

Du og fastlegen din bør lage en klar plan for hvor ofte dere skal møtes (f.eks. personlig på en avtale) eller snakke (f.eks. på telefon) om hvordan du har det etter å ha startet med medikamenter. Det er viktig å følge med på hvordan du føler deg mens du tar medikamentene.

Fastlegen din og annet helsepersonell (for eksempel farmasøyten din) vil snakke om de positive endringene som kan oppstå ved å ta medikamenter, som forbedrede symptomer, men også om mulige bivirkninger som kan oppstå på kort sikt. Medisiner kan forårsake bivirkninger, og dette kan skje før symptomene forbedres. Husk at ikke alle opplever bivirkninger. Du kan snakke med fastlegen din om mulige bivirkninger og hvordan du kan håndtere dem hvis de oppstår.

Medikamenter for depresjon virker vanligvis ikke med en gang, men mer gradvis over tid. Hvor godt et medikament fungerer og når det begynner å virke kan avhenge av hvilke symptomer du har og hvor alvorlige de er. Du kan spørre fastlegen din om hvilke symptomer som bør bli bedre med medikamentbruk og når de bør begynne å forbedre seg.

Du bør forvente å besøke fastlegen oftere etter at du har start med medisinen. Dette kan la fastlegen se om medikamentene hjelper, ikke har noen effekt, eller forårsaker problemer. Hvis medicinen medfører uakseptable bivirkninger eller ikke fungerer etter flere uker, kan fastlegen endre dosering eller type medisin, eller foreslå andre behandlinger.

Nei, dette er en vanlig myte. Antidepressiva er ikke avhengighetsskapende. De stabiliserer humøret hos deprimerte pasienter, men øker ikke lykkefølelsen eller gir en ’rus’-følelse hos friske mennesker. Å trappe ned medisinene (når legen din anbefaler det) er enkelt hvis det gjøres over dager eller uker, og det er aldri umulig å oppnå. Noen medikamenter er enklere å trappe ned enn andre.

Legen din har spesialutdanning og erfaring med medikamenter. Hvis du har spørsmål eller bekymringer om medisinene dine, kan du snakke med fastlegen din.

Du må vite hva medisinen din brukes til før du kan si om og hvor godt den fungerer. Den beste måten å vite om en medisin fungerer for deg, er å lage en plan for å vurdere symptomene, bivirkningene og aktivitetene dine før du begynner å ta medisin. Generelt, hvis medikamentet hjelper, vil symptomene begynne å bli bedre og du bør komme tilbake til dine vanlige aktiviteter. Hvor raskt ting begynner å forbedre seg kan avhenge av hvilke symptomer du har og hvor alvorlige de er. I behandlingen av depresjon med antidepressiva, vil du vanligvis begynne å forbedre deg innen 2 til 6 uker og kan oppnå remisjon av depresjon innen den 8.-12. uke av behandlingen.

Det er veldig viktig å snakke med fastlegen din om hvordan du kan fortelle om du blir bedre, forblir lik, eller blir verre mens du tar medisinene.

Det er ikke uvanlig at en person prøver mer enn ett legemiddel for å finne det som fungerer. Dette skjer også ved andre tilstander, ikke bare ved depresjon. Det finnes ingen pålitelig måte å vite hvilket medikament som vil virke for hver enkelt person. Det finnes mange forskjellige antidepressiva som brukes for å behandle depresjon, så hvis ett ikke fungerer, kan et annet prøves, som kanskje er mer passende.

Noen ganger kan fastlegen din anbefale at du fortsetter å ta antidepressiv medisin i en lengre periode. Mange personer med depresjon tar antidepressiv medisin i lang tid og lever lange, sunne liv.

Hvor lenge du tar medisinen vil avhenge av mange ting. Du og fastlegen din vil vurdere hvilke symptomer og hvilken type depresjon du har for å anbefale hvor lenge medisinen bør tas. For noen mennesker med depressive lidelser, har symptomene forårsaket mange problemer i livene deres eller hindret dem i å gjøre ting de vanligvis liker å gjøre, for mange ganger og for lenge. For disse personene, hvis de er enige, kan det være bedre å ta medisinen på lang sikt for å hjelpe dem å forbli friske og fortsette å gjøre de tingene de trenger og liker å gjøre.

iFightDepression® ble opprettet for å fremme bevissthet om depresjon og for å styrke mennesker som lider av depresjon gjennom informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT). iFightDepression®-nettstedet og selvhåndteringsprogrammet (iFightDepression®-verktøyet) ble utviklet for dette formålet.

iFightDepression.com gir omfattende informasjon om depresjon og selvmordsatferd, i tillegg til detaljer om lokale og regionale hjelpelinjer og støttetjenester. Nettstedet gir også informasjon om nyttige strategier for å fremme positiv mental helse, inkludert ressurser for selvhåndtering. Det finnes skreddersydde ressurser innen iFightDepression.com for å utstyre familiemedlemmer, helsepersonell og samfunnsarbeidere til både å gjenkjenne og respondere på depresjon.

iFightDepression®-verktøyet er et selvhåndteringsprogram for enkeltpersoner som opplever mild til moderat depresjon, basert på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og veiledes av en utdannet fastlege eller mental helse-fagperson. Ytterligere informasjon om iFightDepression®-verktøyet kan finnes i lenken.

Depresjon er veldig vanlig. Ofte har folk ikke tilgang til kvalitetssikret, nøyaktig informasjon om lidelsen, og derfor kan de hende at de ikke får den hjelpen de trenger. iFightDepression® har som mål å utstyre de som er bekymret for depresjon med kvalitetssikret, pålitelig informasjon og ressurser for å hjelpe dem med både å identifisere og respondere på depresjon.

'Preventing Depression and Improving Awareness through Networking in the EU' (PREDI-NU) konsortiet opprettet iFightDepression.com og iFightDepression®-verktøyet. PREDI-NU-prosjektet er finansiert av Europakommisjonen innen rammen av Helseprogrammet - Forbruker-, helse- og matbyrået, CHAFEA (tidligere EAHC - European Agency for Health and Consumers) under støtteavtale nr. 2010 12 14. Det ble promotert og levert av, og har støtte fra, European Alliance Against Depression (EAAD).

Det finnes to spørreskjemaer på dette nettstedet som er valgfrie for besøkende å fylle ut – et tilbakemeldingsskjema om besøkendes inntrykk av nettstedet, og en selvtest for besøkende for å vurdere humøret sitt. Du vil ikke bli bedt om å oppgi navnet ditt på noen av disse spørreskjemaene eller noe annet sted på nettsiden.

Informasjonen som legges inn i enten tilbakemeldingsskjemaet eller selvtesten lagres anonymt, og IP-adresser lagres ikke. Dette betyr at det ikke er mulig å identifisere hvor denne informasjonen ble sendt fra. Anonymiserte opplysninger fra både tilbakemeldingsskjemaet og selvtesten kan bli gjort tilgjengelig for iFightDepression-forskerteamet for evalueringsformål.

Det finnes mer informasjon om datainnsamling i vår personvernerklæring, som du kan få tilgang til via lenken nedenfor:

Personvernerklæring