Hvorfor er veiledning viktig?

Veiledet internettbasert selvhjelp med utgangspunkt i kognitiv atferdsterapi har de siste to tiårene fått økende evidensgrunnlag:

• Veiledet selvhjelp for pasienter med milde og moderate depresjonsformer har like god effekt som vanlig kognitiv atferdsterapi
• Veiledet selvhjelp har bedre effekt enn verktøy som ikke er veiledet

Veileder spiller en viktig rolle for pasientens motivasjon og etterlevelse, og kan forhindre dropout. Veileder utgjør også et «sikkerhetsnett» for pasientene siden veilederen kan fange opp symptomforverring.

Utvelgelse av pasienter

Hvem kan bruke iFightDepression-verktøyet?

• Pasienter med milde til moderate depressive symptomer
• 16 år eller eldre
• Tilgang til en datamaskin eller mobilenhet med internettilkobling
• Ha en epostkonto
• Samtykke til bruk av verktøyet og evaluering

Verktøyet anbefales ikke ved:

• Alvorlig depresjon
• Bipolar lidelse
• Andre alvorlige psykiske lidelser slik som psykoselidelse
• Akutte selvmordstanker eller –atferd
• Pågående rusmisbruk
• Personlighetsforstyrrelse
• Kognitiv svikt

Hvis man har mulighet til å følge opp pasientene jevnlig, hvor verktøyet kun er en av flere tilnærminger, kan man være mer åpen for hvilke pasienter som kan bruke verktøyet. Hvis man imidlertid har kortere og mer sporadisk veiledning er det viktigere med strengere vurderinger av hvilke pasienter som bør bruke verktøyet. Et høyere symptomtrykk krever som regel hyppigere oppfølging.

Komorbide lidelser er i utgangspunktet ikke et eksklusjonskriterium, men ved et mer komplekst tilstandsbilde med moderate til alvorlige symptomer vil det ofte være vanskeligere for pasienten å følge opp egenarbeidet og dermed i større grad kunne nyttiggjøre seg andre behandlingstiltak. Det viktigste er at du som veileder inviterer pasienter som har et symptomtrykk som gjør det mulig å gjennomføre og dra nytte av selvstendig hjemmearbeid.

 

Diagnostisk vurdering og kartlegging av selvmordsatferd

Før du inviterer en pasient bør du alltid gjøre en diagnostisk vurdering og kartlegge selvmordsatferd. I vurdering av depresjonssymptomer bør du bruke strukturerte kartleggingsverktøy som f.eks.: MADRS, WHO-5, PHQ-9, BDI eller depresjonsmodulen i MINI. I utforsking av suicidalitet still direkte spørsmål som:

• Har du det så vanskelig nå at du har tenkt at du like gjerne kunne være død?
• Har du tanker om å ta ditt eget liv?
• Har du tenkt på hvordan du skulle ta livet ditt?
• Har du bestemt deg for å ta livet ditt?
• Har du bestemt deg for når du skal ta livet ditt?

Jo mer konkrete tankene og forberedelsene er og jo mer du får inntrykk av at personen opplever indre spenning og vilje til handling desto større selvmordsfare er det. Hvis det er akutt selvmordsfare må du sikre at pasienten får adekvat vurdering og behandling (evt. ø-hjelpsvurdering fra spesialist).

Beskriv behandlingsmodellen for pasienten

Ved starten av behandlingen er det svært viktig å orientere pasienten godt om rasjonalet bak behandlingen og hva den vil gå ut på. Det gjelder både de unike aspektene ved internettbasert selvhjelp og terapiformen kognitiv atferdsterapi. Det er bla. sentralt å informere om at behandlingen er evidensbasert og har like god effekt som ordinær kognitiv atferdsterapi. Noen pasienter kan kjenne kognitiv atferdsterapi fra før, men for dem som ikke gjør det vil det være fordelaktig å gi en kort introduksjon i de mest sentrale prinsippene før pasienten inviteres til å bruke verktøyet.

Tilpass bruken til hver enkelt pasient

Ikke alle workshopene er like nyttige for alle pasienter:

• For noen er det riktig å gjøre workshopene i en annen rekkefølge enn den som er foreslått, eller å utelate enkelte workshoper.
• For noen pasienter kan det for eksempel være mest hensiktsmessig å hoppe rett til workshop 5 og 6 (kjenne igjen og endre negative tanker), enten fordi de andre workshopenes innhold ikke er aktuelle for pasientens problemstilling eller at de dekkes av andre tiltak i behandlingen.

Dette er også viktig å ha i mente når man velger ut pasienter – man trenger ikke å begrense verktøyet til kun de pasientene som vil ha nytte av alle workshopene.

Motivasjonsarbeid i startfasen

Noen pasienter opplever første workshop med aktivitetsregistrering som kjedelig og at det er vanskelig for dem å se nytten av workshopen. Derfor er god veiledning og motivasjonsarbeid særlig viktig i startfasen. Dette innebærer blant annet å:

• Følge opp om pasientene bruker verktøyet jevnlig
• Forklare hva som er hensikten med workshopen
• Forklare at dette er arbeid som har vist gode resultater for andre
• Forklare at all behandling innebærer egenarbeid for å få fullgod effekt

Pass på å oppmuntre pasienten, gi ros og kred for at pasienten utfører arbeidet med verktøyet til tross for at det er krevende og noen ganger kjedelig.