Som veileder for iFightDepression inviterer og veileder du pasienter i bruken av verktøyet. Denne manualen er for helsepersonell som har gjennomført opplæring som veileder. Manualen repeterer noe av informasjonen fra opplæringen, men utdyper særlig det som omhandler innholdet i veiledningen, og skal være til støtte når du skal gå i gang med å veilede pasienter. Manualen har tre deler:
Grunnleggende om veiledningen: Utvelgelse av brukere / pasienter, motivasjonsarbeid og generelt om innholdet i veiledningen.
Innholdet i veiledningen for hver workshop: Kort om innhold og hensikt for hver enkelt workshop. Forslag til temaer forveiledningen per workshop.
Tekniske funksjoner for brukerkontoen din som veiledende helsepersonell.
Grunnleggende om veiledningen
Her kan du lese om utvelgelse av brukere / pasienter, tilpasning til enkeltbruker, motivasjonsarbeid og generelt om innholdet i veiledningen.
Hvorfor er veiledning viktig?
Veiledet internettbasert selvhjelp med utgangspunkt i kognitiv atferdsterapi har de siste to tiårene fått økende evidensgrunnlag:
Veiledet selvhjelp for pasienter med milde og moderate depresjonsformer har like god effekt som vanlig kognitiv atferdsterapi.
Veiledet selvhjelp har bedre effekt enn verktøy som ikke er veiledet.
Veileder spiller en viktig rolle for pasientens motivasjon og etterlevelse, og kan forhindre dropout. Veileder utgjør også et 'sikkerhetsnett' for pasientene siden veilederen kan fange opp symptomforverring.
Utvelgelse av pasienter
Hvem kan bruke iFightDepression-verktøyet?
Pasienter med milde til moderate depressive symptomer.
16 år eller eldre.
Tilgang til en datamaskin eller mobilenhet med internettilkobling.
Ha en epostkonto.
Samtykke til bruk av verktøyet og evaluering.
Verktøyet anbefales ikke ved:
Alvorlig depresjon
Bipolar lidelse
Andre alvorlige psykiske lidelser slik som psykoselidelse
Akutte selvmordstanker eller –atferd
Pågående rusmisbruk
Personlighetsforstyrrelse
Kognitiv svikt
Hvis man har mulighet til å følge opp pasientene jevnlig, hvor verktøyet kun er en av flere tilnærminger, kan man være mer åpen for hvilke pasienter som kan bruke verktøyet. Hvis man imidlertid har kortere og mer sporadisk veiledning er det viktigere med strengere vurderinger av hvilke pasienter som bør bruke verktøyet. Et høyere symptomtrykk krever som regel hyppigere oppfølging.
Komorbide lidelser er i utgangspunktet ikke et eksklusjonskriterium, men ved et mer komplekst tilstandsbilde med moderate til alvorlige symptomer vil det ofte være vanskeligere for pasienten å følge opp egenarbeidet og dermed i større grad kunne nyttiggjøre seg andre behandlingstiltak. Det viktigste er at du som veileder inviterer pasienter som har et symptomtrykk som gjør det mulig å gjennomføre og dra nytte av selvstendig hjemmearbeid.
Diagnostisk vurdering og kartlegging av selvmordsatferd
Før du inviterer en pasient bør du alltid gjøre en diagnostisk vurdering og kartlegge selvmordsatferd. I vurdering av depresjonssymptomer bør du bruke strukturerte kartleggingsverktøy som f.eks.: MADRS, WHO-5, PHQ-9, BDI eller depresjonsmodulen i MINI. I utforsking av suicidalitet still direkte spørsmål som:
Har du det så vanskelig nå at du har tenkt at du like gjerne kunne være død?
Har du tanker om å ta ditt eget liv?
Har du tenkt på hvordan du skulle ta livet ditt?
Har du bestemt deg for å ta livet ditt?
Har du bestemt deg for når du skal ta livet ditt?
Jo mer konkrete tankene og forberedelsene er og jo mer du får inntrykk av at personen opplever indre spenning og vilje til handling desto større selvmordsfare er det. Hvis det er akutt selvmordsfare må du sikre at pasienten får adekvat vurdering og behandling (evt. ø-hjelpsvurdering fra spesialist).
Beskriv behandlingsmodellen for pasienten
Ved starten av behandlingen er det svært viktig å orientere pasienten godt om rasjonalet bak behandlingen og hva den vil gå ut på. Det gjelder både de unike aspektene ved internettbasert selvhjelp og terapiformen kognitiv atferdsterapi. Det er bla. sentralt å informere om at behandlingen er evidensbasert og har like god effekt som ordinær kognitiv atferdsterapi. Noen pasienter kan kjenne kognitiv atferdsterapi fra før, men for dem som ikke gjør det vil det være fordelaktig å gi en kort introduksjon i de mest sentrale prinsippene før pasienten inviteres til å bruke verktøyet.
Tilpass bruken til hver enkelt pasient
Ikke alle workshopene er like nyttige for alle pasienter:
For noen er det riktig å gjøre workshopene i en annen rekkefølge enn den som er foreslått, eller å utelate enkelte workshoper.
For noen pasienter kan det for eksempel være mest hensiktsmessig å hoppe rett til workshop 5 og 6 (kjenne igjen og endre negative tanker), enten fordi de andre workshopenes innhold ikke er aktuelle for pasientens problemstilling eller at de dekkes av andre tiltak i behandlingen.
Dette er også viktig å ha i mente når man velger ut pasienter – man trenger ikke å begrense verktøyet til kun de pasientene som vil ha nytte av alle workshopene.
Motivasjonsarbeid i startfasen
Noen pasienter opplever første workshop med aktivitetsregistrering som kjedelig og at det er vanskelig for dem å se nytten av workshopen. Derfor er god veiledning og motivasjonsarbeid særlig viktig i startfasen. Dette innebærer blant annet å:
Følge opp om pasientene bruker verktøyet jevnlig.
Forklare hva som er hensikten med workshopen.
Forklare at dette er arbeid som har vist gode resultater for andre.
Forklare at all behandling innebærer egenarbeid for å få fullgod effekt.
Pass på å oppmuntre pasienten, gi ros og kred for at pasienten utfører arbeidet med verktøyet til tross for at det er krevende og noen ganger kjedelig.
Generelt om innholdet i veiledningen
Før registreringsinvitasjon skal du introdusere verktøyet og diskutere spørsmål som pasienten kan ha. Når pasienten har kommet i gang med verktøyet er dette dine oppgaver som veileder:
Ta opp progresjonen i pasientens arbeid og eventuelle problemer relatert til arbeidet.
Holde pasientene motivert, inviter til problemløsning.
Gå gjennom arbeidsarkene som pasienten har fylt ut. Diskutere evt problemstillinger som har dukket opp under arbeidet.
Monitorere stemningsleie og progresjon
Gi nyttige påminnelser, slik som fordelen ved å repetere workshopene eller vektlegge enkelte workshoper som kan være særlig nyttig for pasientens utfordringer.
Det er nyttig å sette seg et mål – dette gjelder ikke minst for personer som har depresjon og problemer med å komme i gang med aktiviteter. Derfor vil det være en god ide for mange pasienter å sette seg som mål at de skal gjøre neste workshop til neste timeavtale. Dette kan opprettholde god framdrift i behandlingen og forhindre at arbeidet sklir ut. For å kunne gi god veiledning på innholdet i hver workshop er det fordelaktig å ha tilgang til pasientenes arbeidsark for å kunne se hvordan de bruker dem. Ved å ha tilgang til arbeidsarkene kan man f.eks. lettere fange opp om pasienten har misforstått øvelsene.
Innholdet i veiledningen per workshop
Her går vi kort gjennom innholdet i hver workshop og foreslår hva du kan fokusere på i veiledningen.
Workshop #1. Tanker, følelser, handling
Psykoedukasjon: Hvordan tanker, følelser og handlinger henger sammen og påvirker hverandre og hvordan depresjon kan være en nedadgående spiral
Arbeidsark: Registrere aktivitet
Formål med workshopen:
Øke aktivitet ved å registrere aktivitet.
Fokus på å gjøre minst en ting du har glede av, noe som kan gi energi og mestringsfølelse.
Mer aktivitet gjør at man føler seg bedre, et første skritt til å bremse den nedadgående spiralen.
Bli kjent med arbeidsmåten og strukturen i workshopene.
Veiledning av enkeltbruker:
Hvor detaljert bør registreringen være?
Hvilke aktiviteter er relevante for brukeren?
Hvilke aktiviteter kan gi energi / mestringsfølelse?
Avklare om brukeren vil dele arbeidsarkene med veilederen.
Motivere for aktivitetsregistrering: Det er lettere for pasienten å være motivert for aktivitetsregistrering hvis du gir eksempler eller hvis du går gjennom registrering av noen aktiviteter sammen med pasienten første gang, slik at pasienten lettere forstår og har prøvd en gang før han skal til på egen hånd. Bruk forsterkning og oppmuntring og vis at du verdsetter pasientens innsats.
Workshop #2. Søvn og depresjon
Arbeidsark: Søvndagbok. Registrere tid i senga om natta, hvile / søvn på dagtid og humør/stemningsleie på morgenen.
Formål:
Undersøke om søvnmønsteret virker negativt inn på pasientens depresjonssymptomer.
Er det behov for å prøve å endre noe på søvnmønsteret?
Veiledning av enkeltbruker:
Er søvn et problem (for lite, for mye)?
Hvor mye tid er det aktuelt å bruke denne workshopen? Verktøyet anbefaler minst 28 dager. Diskuter.
Workshop #3. Planlegge og gjøre noe som gir glede
Arbeidsarket: Planlegge aktiviteter noen dager eller ei uke i forkant. Beskrive aktivitetene kort, hvilken type aktivitet (obligatorisk, fritidsaktivitet, nøytralt) og hvordan humøret var etter aktiviteten. Fylles ut elektronisk eller for hånd.
Formål:
Få oversikt over aktivitetene i løpet av en dag/ei uke.
Struktur og rutiner. Lettere å gjennomføre hvis det er planlagt på forhånd.
Øke aktivitet.
En-om-dagen: minst en aktivitet 'som gir glede' / mestring hver dag.
Få bedre balanse mellom plikt- og lystbetonte aktiviteter.
Veiledningen:
Hvor detaljert per dag?
Hvilke aktiviteter er aktuelle for den enkelte å planlegge? Som er positive/kan gi mestring…
Planlegge for en uke om gangen? Eller per dag?
Hvor lenge er det aktuelt å jobbe med dette?
Workshop #4. Få ting gjort
Arbeidsarket: Velge et gjøremål som man ønsker å gjennomføre. Bryt ned i mindre steg. Forutse hindringer, beskrive løsninger.
Formål:
Øve på utføre gjøremål som pasienten ønsker å gjennomføre, men som han/hun har hatt en tendens til å utsette/ikke få gjort, kanskje pga depresjonen.
Veiledningen:
Velge gjøremål sammen med pasienten.
Diskutere steg og hindringer / løsninger.
Workshop 3 og/eller workshop 4? Er en av disse mer aktuell/relevant enn den andre.
Workshop #5. Kjenne igjen negative tanker
Psykoedukasjon: ABC-modellen, hvordan tanker om en hendelse påvirker reaksjoner og følelser på hendelsen. Evt gjennomgå ulike tenkemåter.
Arbeidsarket:
Huske og beskrive en hendelse som fikk deg til å føle deg dårlig.
Beskrive reaksjonen din på hendelsen.
Observere hvordan du tenkte og følte om hendelsen.
Formål:
Forstå ABC-modellen.
Observere og kjenne igjen negative tankemønstre hos seg selv. Gjøre det til en vane å følge med på hvilke tanker som oppstår og hvordan dette påvirker reaksjoner og følelser.
Veiledningen:
Bruk tid på forståelse av ABC-modellen.
Utforske hendelser som har gitt negative tanker sammen med pasienten.
Drøfte eksempler / tenkemåter fra verktøyet.
Workshop #6. Endre negative tanker
Arbeidsarket:
Skriv ned en opprørende hendelse.
Beskriv en alternativ måte å tenke om hendelsen.
Vurder hvor mye du tror på den alternative tenkemåten.
Formål:
Negative tanker er ofte så automatisert at vi ikke merker det når de 'slår inn'.
Hensikten med workshopen er å utfordre negative tankemønstre ved å øve seg på alternative og mer positive (eller nøytrale) tenkemåter.
Veiledningen:
Utfordrende å finne alternative tenkemåter. Viktig med mye støtte.
Viktig å bruke mye tid.
Tekniske funksjoner i verktøyet (spesifikke for veilederne)
Her finner du informasjon om tekniske funksjoner i verktøyet som er spesielt viktige for veilederne.
Veilederversjonen av verktøyet er i all hovedsak lik pasientversjonen, men har to viktige tilleggsfunksjoner under Min profil, som du finner øverst til høyre i toppmenyen på startsiden: Mine pasienter og Ny pasient:
Registrer ny pasient
Via Ny pasient kan du invitere en ny pasient eller bruker til å registrere seg ved å fylle ut skjemaet Legg til pasient.
Som du kan se inneholder skjemaet 5 deler. Du må fylle inn de obligatoriske feltene merket med *, de andre feltene kan du fylle inn dersom du ønsker (brukeren kan selv opprette og endre brukernavn via deres personlige Min profil). Klikk på Registrer for å fullføre invitasjonen.
Registreringen fullføres ved at:
systemet sender en epost til pasienten/klienten, vær obs på at denne eposten kan komme som søppelpost / junkmail;
Eposten inneholder en link som sender pasienten videre til en registreringsside;
Pasienten fyller inn grunnleggende informasjon, godtar bruksvilkår;
pasienten mottar epost med personlig innloggingsinformasjon;
Pasienten samtykker til bruken av verktøyet og den tilhørende evalueringen.
Når pasienten har fullført registreringen, vil han/hun komme til syne i din personlige liste over pasienter (under Min profil).
Via Min profil, har hver bruker muligheten til å dele sine data med sin veileder. Dette skjer hvis de huker av send informasjonen- valget i Min profil-seksjonen.
Mine pasienter
Under Min profil finner du Mine pasienter. Hvis du trykker her, vil det komme til syne en liste over epostadresser til alle pasientene du har invitert til å registrere seg.
I Mine pasienter-listen, er det to ulike muligheter:
Pasienten har IKKE valgt å dele data: Du vil se en grå prikk ved siden av pasientens epostadresse og et åpent felt hvor du kan skrive notater relatert til den aktuelle pasienten og din veiledning.
Pasienten har valgt å dele sine data: Du vil se en grønn prikk ved siden av pasientens epostadresse og et åpent felt hvor du kan skrive notater relatert til den aktuelle pasienten og din veiledning.
For alle pasienter som har delt sine data, vil du i tillegg kunne se deres humørvurderinger og arbeidsark. Hvis du tar musepekeren over linjen til en pasient, vil det komme til syne en blyant på høyre side, som gjør det mulig for deg (ved å klikke på den) å få tilgang til detaljert informasjon.
