Depresjon og selvmord er sterkt koblet sammen, opptil 10-15% av pasienter med alvorlig og tilbakevendende depresjon dør til slutt i selvmord. Mellom 40% og 70% av deprimerte pasienter har selvmordstanker, og mer enn 90% av personene som dør i selvmord har hatt en psykisk lidelse, oftest depresjon.
Indikatorer på akutt selvmordsfare inkluderer en krise med psykopatologiske markører slik som presserende selvmordstanker, håpløshet og hjelpesløshet, uriktige følelser av skyld, et sterkt ønske for handling og impulsivitet, rusmisbruk, direkte og indirekte utsagn om selvmord.
Helsepersonell bør spørre direkte hvorvidt en pasient har suicidale tanker eller planer: Det er god evidens for at dette ikke gjør det mer sannsynlig at vedkommende skader seg selv, og det kan være en lettelse for en person i krise å kunne snakke åpent om problemene sine.
Vurdering av selvmordsrisiko er svært viktig i alvorlige tilfeller. Det er viktig at leger og psykologer vet når og hvordan de skal vurdere og intervenere ved selvmordsfare hos pasienter.
For å styrke din kompetanse kan du blant annet ta e-læringskurs i selvmordsrisikovurdering (se link under). Kurset er godkjent av Den Norske Legeforening med 3 timer som valgfritt kurs for allmennleger. Det er godkjent med 3 timer som vedlikeholdsaktivitet av Norsk psykologforening.
Veiledende materiell om forebygging av selvskading og selvmord
Helsedirektoratet har utarbeidet veiledende materiell for helsepersonell i kommunene. Materiellet retter seg mot ledere og tjenesteutøver i kommunale helse- og omsorgstjenester som har ansvar for å forebygge, avdekke, avverge og/eller følge opp personer som utsetter seg for selvskading og/eller er i selvmordsrisiko. Det gis anbefalinger om planlegging og gjennomføring av kommunale helse- og omsorgstjenester for forebygging, behandling og oppfølging av selvskading og selvmordsforsøk.
