Depresjon er ofte underdiagnostisert og underbehandlet i primærhelsetjenesten. Personer som opplever depressive symptomer kan være motvillig til å søke hjelp. Når man først møter primærhelsetjenesten, kan en depresjon lett bli oversett av helsepersonell på grunn av:
feiltolkning av somatiske symptomer (opptil to tredjedeler av rapporterte depresjonssymptomer er somatiske);
komorbid rusmisbruk;
motvillighet til å rapportere affektive symptomer;
vanskeligheter med å håndtere lidelsen.
Når depresjonen først er diagnostisert, er anbefalt fremgangsmåte at den blir fulgt opp av lege / psykolog eller annet kvalifisert helsepersonell, men dette kan hemmes av begrenset tilgang på psykoterapi, uriktig eller utilstrekkelig farmakoterapi eller dårlig etterlevelse av behandlingen.
Det første steget er å avklare om pasienter opplever en depressiv episode eller ikke. Avhengig av alvorlighetsgraden av den depressive episoden, er den beste tilnærmingen å begynne med psykoterapi, medikamentell behandling eller andre tiltak for å forbedre og opprettholde normalt stemningsleie. Ved alvorlig depresjon er medikamentell behandling første valg for de fleste pasienter. Ofte kan en kombinasjon av farmako- og psykoterapi anbefales.
For mer detaljert informasjon om screening av depresjon, diagnose og behandling se de neste delene.
