En negativ livshendelse som tap av en person som står deg nær, å miste jobben eller lide av en alvorlig somatisk sykdom – eller alvorlig og vedvarende stress, kan noen ganger utløse en depressiv episode. Men noen ganger forekommer depresjon spontant uten noen åpenbar årsak.

Flere faktorer kan virke sammen og slik bidra til debut og opprettholdelse av depresjon, som for eksempel genetiske faktorer, endringer i hormonnivåer, enkelte medisinske tilstander, stress, sorg eller vanskelige livsvilkår.

Det er lite sannsynlig at en enkelt faktor kan forårsake depresjon alene. Vi kan enkelt forestille oss en «nedadgående spiral» av hendelser som fører til depresjon: Forestill deg at det blir brudd med kjæresten/ektefellen, du vil trolig føle deg nedfor, så du kanskje unngår å møte venner og familie, og du begynner kanskje å drikke for mye alkohol. Denne sekvensen av relaterte hendelser kan få deg til å føle deg verre og føre deg inn i en depresjon.

La oss se på et annet eksempel. Forskning tyder på at depresjon har en genetisk komponent, og det har vist seg at personer fra familier hvor foreldre og/eller søsken har depresjon, også har større sansynlighet for selv å bli deprimert. Imidlertid må flere faktorer være tilstede i tillegg for at lidelsen skal utvikle seg.

Depresjon er dermed en biopsykososial lidelse og dens utvikling varierer fra person til person.

Dette betyr at, for å forklare utviklingen depresjon, må vi ta i betraktning samspillet mellom både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Dette samspillet er ikke bare viktig i utviklingen av depresjon, men også i utviklingen av alle andre psykiske lidelser.