Selvmordsfare
Å undersøke selvmordsfare
Det er en sterk sammenheng mellom depresjon og selvmordsatferd. Mellom 40 og 70 % av deprimerte pasienter har selvmordstanker og rundt 10 % av pasienter med alvorlig og tilbakevendende depresjon dør til slutt i selvmord. Med tidlig oppdagelse og god omsorg og behandling kan denne andelen reduseres. Tegn på akutt selvmordsfare inkluderer presserende selvmordstanker, direkte og indirekte utsagn om selvmord, konkrete selvmordsplaner og sterk håpløshet og skyldfølelse.
Selvmordstanker og –selvdestruktive handlinger kan være ubehagelig å snakke om. Det er allikevel spesielt viktig blant ungdom. I mange tilfeller skader ungdommer seg selv (for eksempel selvskading ved kutting) for å lette psykologisk smerte og ikke nødvendigvis for å ta sitt eget liv. Imidlertid gir også selvskading som ikke er gjort i suicidal hensikt økt risiko for selvmordsforsøk og selvmord på lang sikt hvis en ikke får hjelp til å finne andre måter å mestre på. Det er derfor viktig å forstå bedre hva intensjonene bak handlingen er i hvert enkelt tilfelle.
Hvis du har mistanke om at en ungdom tenker alvorlig på å skade seg selv, er det best å ta dette opp direkte. Selvmordstanker eller andre destruktive tanker kan skyldes mange ulike forhold. Mange kan trenge hjelp til å sortere disse tankene. Å snakke om sin vanskelige situasjon kan være det som bryter det selvdestruktive tankemønsteret.
Ingen kan være ansvarlig for at en annen person velger å ta sitt eget liv. Men som lærer kan du være den første til å oppdage faresignaler og gripe inn før det er for sent. Hvis du er bekymret for at en elev går med selvmordstanker, så snakk med vedkommende. Fortell at du er engstelig og hvorfor du er det. Spør om det nå har blitt så ille at han/hun har tenkt å ta livet av seg. Hvis eleven forteller deg at de tenker på å ta livet sitt, ta det som blir sagt alvorlig. Vær konkret og tydelig, og fortell at dette er noe som gjør deg bekymret.
De følgende spørsmålene kan hjelpe deg til å vurdere alvorlighetsgraden av selvmordsfaren (se boksen):
Be om hjelp
Husk at du må kontakte skolehelsetjenesten eller legevakt, psykisk helsevern eller sykehus hvis en akutt krise skulle oppstå eller hvis du blir usikker på situasjonen. Kanskje har eleven allerede en behandler som han har tillit til som kan kontaktes. Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite. Ofte blir en handlingslammet fordi en ikke kjenner seg kvalifisert til å gripe inn i situasjonen, men den viktigste førstehjelpen en kan gi er å være medmenneske, være til stede og vise at en bryr seg. Mange personer som ønsker å ta sitt eget liv, kjenner sterkt følelsen av håpløshet og ensomhet. Dette kan vi alle hjelpe til med å lindre ved å være til stede og lytte. Det letter å snakke om ting.
Våg å bry deg!
Viktig å få klarhet i:
Hvis følgende spørsmål besvares med «ja», er faren for at han eller hun kan ta livet sitt eller skade seg alvorlig i løpet av kort tid overhengende:
- Har han lagt en plan for hvordan selvmordet skal skje? Har hun gjort forberedelser til selvmordet?
- Har han tilgjengelig det som trenges for å gjennomføre selvmordet? f.eks. piller, tau eller skytevåpen?
- Er hun klar til å gjøre det NÅ? Når har han tenkt å gjennomføre planen sin?
Hvis spørsmålene er besvart med "ja", bør du tilkalle skolehelsetjenesten, lege/legevakt eller eventuelt kontakte andre hjelpeinstanser i ditt distrikt samt kontakte elevens familie. Ring 113 når det er akutt og står om liv eller ringe legevakt på 116 117 for øyeblikkelig hjelp. Legevakten svarer på telefon hele døgnet (og det er samme nummer for hele landet). Det er disse fagpersonene som vurderer tilstanden og hvilke tiltak som skal iverksettes. Disse vil være i stand til å hjelpe ham eller henne og vil også være bedre rustet til å vurdere hvor alvorlig situasjonen er. Dette bør du gjøre selv om eleven ikke ønsker det. Forklar at du ikke ønsker at hun skal dø. Vær til stede og forsikre ham om at du ønsker å hjelpe. Fjern midlene til å ta livet av seg hvis dette er mulig (f.eks. piller, kniv, skytevåpen). Ofte kan du bli enig med den selvmordstruede om å fjerne disse.
Ikke forlat vedkommende før de profesjonelle hjelperne har overtatt!
Å hjelpe noen som kjemper med avgjørelsen om å leve eller dø, er ikke lett. Det er viktig at du etterpå tar deg tid til å snakke om det som har skjedd, helst med noen som har kunnskaper om selvmordsproblematikk.
Husk at du aldri bør håndtere selvmordsproblematikk alene. Involver andre, og husk at du selv også kan be om bistand.'
Hvis spørsmålene over er besvart med "nei", er situasjonen trolig ikke så akutt. Situasjonen kan likevel være alvorlig. Derfor er det viktig at du tar deg tid til å være tilstede.
Vær tålmodig og forståelsesfull. Forsikre deg om at eleven forstår at han eller hun kan snakke med deg uten å være redd for å bli misforstått eller fordømt. Det er ofte lurt å motivere den som er i krise, til å motta profesjonell hjelp fra en dere begge stoler på, som skolehelsetjeneste, fastlege eller psykisk helsetjeneste og å avklare når og hvordan elevens nærmeste familie blir involvert. Du kan si at dette er viktig at hun får hjelp med, og at det ikke er et brudd på tilliten at du ønsker å ha flere som kan gi hjelp og støtte. Hvis han er veldig engstelig eller deprimert, er det kanskje nødvendig at du eller noen andre som kjenner ham er med til første samtale.
Noen ganger er det riktig å søke hjelp selv om den andre ikke ønsker det. Han eller hun kan senere komme på andre tanker. Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite.
iFightDepression is a project financed and implemented by:
